|
|
|
|
|
|
|
|
|
Nivîsekê bişîne
   
 
Ezîz Gerdenzerî
Fêstîvala Poesî ya Êzîdiyan li Danîmark (Beşa dudan)

Beriya 06.12.2017an, beriya li Kopenhagenê Fêstîvala Poesî ya Êzîdiyan, xasma êzîdiyên Ermenistanê û Kurdistanê bê amade kirin, em li tev nivîskar û helbestvanê navdar Adil Erdem civiyan. Me dixwest, ku civîneke berfireh li derbarê çand û wêjeya êzîdiyan de bê amade kirin. Me dixwest pir helbestvan, nivîskar, dîrokzan û siyasetmedarên êzîdî û dostên êzîdiyan, li Kopenhagenê bînin li ba hevdu. Vê carê, bi piştgiriya Yekîtiya Nivîskarên Danîmark û Wezîreta Çandê, beşek navdarên êzîdiyan û dostên êzîdiyan li Kopenhagenê hatin li ba hevdu. Em hêvîdarin, ku careke din hejmareke zêdetir dost û xêrxazan me li Kopenhagenê de hevdu bibînin.

Adil Erden  nivîskar û ronekbîrekî danîmarikî-kurdî yê navdar e. Gelek pirtûkên wî yên romanan, novelan, helbestan û zimanzaniyê hatine weşandin. Ew endamê Yekîtiya Nivîskarên Danîmark e û endamê birêvabirina PEN a Danîmark e. Mamosta ye. Dost û xêrxwazekî êzîdiyan û ermeniyan e. Wî dema Fêstîvala Poesî ya Êzîdiyan peyva xêrhatinê bi zimanê danîmarkî pêşkêş kir.

Bi kurtayî naveroka peyama Adil Erdem: "Êzîdî grupeke însanan e, miletek e, kîjan tenê xwedakî dihebînin û navê wî xwedayî Êzîd(Yazîd, Yezîd, Yazda) e. Cînarên êzîdiyan yên misilman, 74 caran hewl dane xwe û ceribandine, kû li ser rûbarê dinê wan tune bikin. Ew êzîdiyên, ku piştî bi hezaran êrîşên erebên misilman, dîaneta îslamî qebûl kirin, ji wan re tê gotin kurd. Firq û cudatî li navbera êzîdiyan û kurdan de tenê dîn û hebandin e. Êzîdî ew miletek e, ew civakek e, ew grupeke însana e, kîjan tenê li nav kurdan de tê dîtin û dikeve li nav etno-konfessional grupa kurdî. Dîroka êzîdiyan û kurdan yek e. Çanda êzîdiyan û kurdan yek e. Ziman û wêjeya êzîdiyan û kurdan yek e. Êzîdî û kurd aboriginê Mesoptamiya qedîm in. Kurdistan welatê êzîdiyan û kurdan e. 100 salên dawîn(1919, 1946, 1971, 2003, 2014) pênc komar, respublik, autonomî, herêma serbixwe,, kanton yên kurdî hatin avakirin. Hertim êzîdî ligel birayên xwe yên kurd li nav tevgerekî de bûne. Wisa jî 25.09.2017an êzîdî jî beşdarî referendûma ji bo serxwebûna Kurdistanê bûn û 92% wan gotin erê ji bo serxwebûnê. Beriya 100 salan dema Komkujiya Ermeniyan 300.000 êzîdî jî bi destê tirkên gênc hatin kuştin, pir êzîdî jî bûn peneber û li aliyê gelê ermenî û desthilatdarên Ermenistanê hatin sitar kirin û parastin. Piştî şoreşên kurdên bakûr yên salên 1920an pir peneberên kurdên misilman jî li Ermenistanê da hatin sitar kirin û parastin. Sedsalan 20an Ermenistan bû merkeza çand, ziman û wêjeya kurmancî.

Peyama Adil Erdem bi zimanê danîmarkî:

"Kære venner, det er første gang, at vi mødes i Dansk Forfatter Foreningen for at fortælle om ezidierne og høre ezidisk poesi.

Hvem er ezidierne?

Ezidierne er en gruppe mennesker, som har et af Guds 1001 navne; Ezidi. Ezidierne er et folk, der tro på én og kun én Gud, som hedder Ezidi (Yazid, Yezid, Yezda). Ezidierne er et samfund, der efter tusindvis af angreb fra de muslimske araberes kalifer, ikke har skiftet sin egen religion og ikke konverterede til Islam. Ezidierne er en religiøs befolkningsgruppe, som hele 74 gange er blevet ofre for forfølgelser og folkedrab. Ezidiernes muslimske naboer prøvede 74 gange at udslette dem fra verden. Det allersidste folkemord mod Ezidiere begik af Islamisk Stats terroristiske grupper, den 03.08.2014 i Shengal/Sincar Regionen i Sydkurdistan/Irak. De ezidiere, der efter tusindvis af arabiske togter, for 1.400 år siden, skiftede med tvang deres religion og konverterede til Islam, hedde kurder. Så sagt med andre ord, var alle muslimske kurdere engang tilhængere af Ezidi-religionen. Forskellen er kun religionen. Når man siger ezidi, mener man kurder. Når man siger oprindelig kurder, mener man ezidier. Så ezidierne er et folk, et samfund, en gruppe af mennesker, som tilhører den kurdiske etnisk - konfessionelle gruppe. Ezidier og kurdere har den samme historie, den samme kultur, det samme sprog, den samme litteratur. De er aboriginer i det samme område i Mesopotamien. Kurdistan er ezidiernes og kurdernes fædreland.  Ezidierne har altid været sammen med deres kurdiske brødre. Også den 25.09.2017, da der blev holdt en folkeafstemning om dannelse af en selvstændigt Kurdistan, hvor 92% af ezidierne stemte for. For 100 år siden, i perioden under Det Armenske Folkedrab, blev også 300.000 af ezidier dræbt af ”Ungtyrkerne” (The Young Turks) "(1915-1922). Mange ezidiere flygtede til Armenien. Det armenske folk og magthaverne tog godt imod ezidierne ligesom brødre. Ezidierne fik et tilflugtssted og al mulig hjælp. De blev beskyttet og fik lov til at uddanne sig. Fra 1920 fik ezidierne mulighed for at skrive og læse på sit eget sprog. Armenien blev hovedstad og kendt centrum for kurdisk sprog og litteratur. Der blev udgivet mange folkepoemer, tusindvis folkevisser, eventyrer, historier, salmer osv. Den kurdiske-latinske alfabet så første gang dagens lys i Armenien. Og det var også i Armenien, at der blev skrevet og udgivet den første kurdiske roman. Ligeledes blev der også dannet Kurdisk Forfatter Forbund ved Armensk Forfatter Foreningen første gang i Armenien. 35 kurdiske forfattere i Armenien præsenterede kurdisk litteratur for verden. Den nye generation fortsætter deres berømte arbejde i deres fædres og forfædres spor.

Kære venner og gæster, jeg vil igen byde jer velkommen! Tusinde tak!".


   

 

 

Ezîz Gerdenzerî4032

 

Berpirsîyar û karê teknîkî
Redaksîyon
Bahzad Shamsany
Yilmaz Yildiz
Copyright © 2005 bahzani.net
bahzani.kurdi@gmail.com